Treneren på sidelinja en lørdag formiddag ser 9-åringer som er svært ulike. Noen er store, raske og sterke. Andre er små og spinkle. Det er lett å tro at de første er «de beste». Men forskningen viser at det vi ser i barnefotballen, sier lite om hvem som blir god som voksen.
Relativ alderseffekt: fødselsmåneden teller
Lagene i barnefotballen settes sammen etter fødselsår. En som er født i januar, kan derfor være nesten ett år eldre enn en som er født i desember – i en alder der ett år er mye. De eldste blir oftere tatt ut og får mer spilletid og oppmerksomhet, uten at de nødvendigvis er flinkere.
En meta-analyse av 38 studier fra 16 land fant at effekten går igjen på tvers av idretter, og at den er sterkest blant gutter i alderen 15–18 år på regionalt og nasjonalt nivå (Cobley mfl., 2009).
I norsk toppfotball var 68 % av spillerne under 20 år født i første halvår (Sæther, 2016).
I to spanske toppakademier var 44 % av spillerne født i januar–mars, og ingen av dem som ble profesjonelle, var født i årets siste kvartal (Moran mfl., 2024).
Modning i ulikt tempo
I tillegg kommer den biologiske modningen. Barn på samme alder kan ligge flere år fra hverandre – rundt puberteten opptil seks år, ifølge NFF. Den som tidlig er stor og sterk, vinner flere dueller. Men det er ikke det samme som å være flinkere med ballen eller å forstå spillet bedre (Cumming mfl., 2017).
Ingen kan spå hvem som blir best
Hvis det var lett å se hvem som blir gode, ville de beste 12-åringene også være de beste 22-åringene. Slik er det ikke:
Bare rundt en tredjedel av utøverne som representerte landet sitt i aldersbestemte mesterskap, nådde seniorlandslaget (Barreiros, Côté og Fonseca).
I tysk fotball ble i snitt 41 % av spillerne på de aldersbestemte landslagene byttet ut hvert år. Under halvparten av spillerne i talentprogrammene var fortsatt med tre år senere, og dagens Bundesliga-spillere kom inn i programmene på alle alderstrinn (Güllich, 2014).
Av nesten 200 tenåringer i to spanske toppakademier nådde bare 4 % øverste nivå ti år senere (Moran mfl., 2024).
Mange slutter også underveis. Motivasjon, skader, skole, venner og andre interesser spiller inn. Derfor kan ingen si at de vet at de som er godt utviklet i dag, vil bli enda bedre – eller at de i det hele tatt fortsetter med fotball.
Ikke kast de grønne bananene
De som utvikler seg sent, møter mer motstand tidlig. De må løse situasjoner med teknikk og spilleforståelse i stedet for fart og styrke, og det kan gi gode mentale og taktiske ferdigheter. I en britisk studie ble de relativt yngste sjeldnere tatt ut til akademiene, men nådde oftere seniorlandslaget (McCarthy, Collins og Court, 2016). NFF startet i 2023 Future Team for spillere med stort potensial som ennå ikke har vokst seg ferdig.
Eksemplene finnes helt på toppen:
Erling Haaland var tynn og lavere enn guttene som var ett år eldre. Treneren hans i Bryne fra 8 til 15 år sier at det eneste han manglet, var det fysiske.
Ole Gunnar Solskjær spilte i 3. og 2. divisjon for Clausenengen til han var nesten 22 år, før han gikk til Molde og deretter Manchester United.
Jamie Vardy ble droppet av Sheffield Wednesday som 16-åring, spilte på lavere nivåer i mange år og kom til Leicester først som 25-åring. Senere ble han både Premier League-mester og toppscorer.
Mestringstro – troen på egne evner
Mestringstro handler om hvor sterkt en spiller tror på sin egen evne til å lykkes i en oppgave. En spiller med høy mestringstro går oftere inn i utfordringer, tåler motgang bedre og lærer raskere – fordi hun eller han forventer å mestre.
En særlig viktig kilde til mestringstro er oppmuntring fra treneren. Når trenere viser tillit, styrkes troen – særlig hos dem som selv tviler. Å ikke bli valgt ut kan få unge spillere til å miste troen på seg selv, selv om de har potensial.
Slik gjør vi det i LTFK
Vi topper aldri lag, og alle trener sammen som én gruppe.
Når lagene meldes på flere nivåer, flyttes minimum 2 spillere per lag ett nivå opp og minimum 2 spillere ett nivå ned i hver kamp, gjennom hele sesongen og fram til 13 år.
Vi vurderer ferdigheter, innsats og oppmøte – ikke størrelse og fart.
Trenerne varierer posisjonene og følger med på hvem som får oppmerksomhet, og hvem som starter kamper.
Les mer om differensiering i LTFK.
Kilder
Cobley mfl. (2009): Annual age-grouping and athlete development. Sports Medicine
Sæther (2016): Relative age effect among U20 players in Tippeligaen
Cumming mfl. (2017): Bio-banding in sport. Strength and Conditioning Journal
Barreiros, Côté og Fonseca: From early to adult sport success
McCarthy, Collins og Court (2016): Start hard, finish better. Journal of Sports Sciences